Norsk Skogkatt

Det er knyttet flere myter til rasens opprinnelse;

Trollkatten: Historien om en stor og veldig sterk katt med lang, busket hale som levde i de norske skoger. Den var klok, og hjalp ofte mennesker som hadde gått seg vill med å finne veien ut av skogen, eller beskytte dem mot rovdyr, så lenge den fikk noe i retur.

Historier om trollkatten har eksistert helt siden vikingetiden, og man finner den også i de Norrøne gudefortellingene. Blant annet skal guden Tor ha møtt en slik katt i Jotunheimen, katten var så stor at uansett hvordan han løftet den, hadde den alltid bena på bakken.

Et annet sagn forteller om den magiske katten Bayun, som var blitt «alenefar» til to kattunger. Han ba Tor om å ta vare på ungene, og de ble gitt videre til Frøya. Kattene vokste opp til å bli minst like store og sterke som sin far, og dro Frøyas vogn når hun var på tur.

På 1930 tallet ble det vedtatt å starte et arbeide med å bevare rasen, som på den tiden var i ferd med å forsvinne. Gjennom krigsårene var det liten aktivitet, men mot slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet så man igjen framgang i arbeidet. Rasetypiske katter ble samlet inn fra hele landet for å stille til novisegodkjenning.

NRR godkjente Norsk Skogkatt som egen rase i 1972, en teknisk standard ble skrevet og det ble laget en plan for videre avlsarbeide. For å få rasen godkjent i FIFe, måtte man ha minst 3 godkjente generasjoner. Dette tok det noen år å etablere, men i 1977 ble rasen endelig godkjent også i FIFe, med vakre og ærverdige Pan’s Truls som modell.

Med godkjenning i FIFe våknet også interessen fra resten av verden, og i dag finnes det oppdrettere av Norsk Skogkatt i alle verdensdeler.