Huskatt

omestisering (fra SNL.no)
Domestiseringen av katt startet for cirka 10 000–12 000 år siden da mennesket gikk fra å være samler til å bosette seg og dyrke jorden. Katten ble sett på som et skattet nyttedyr som holdt gnagere borte fra korn– og matlagre.

I Egypt oppstod en rik kattekult som varte i århundrer. Katten var hellig og ble etter døden balsamert og ført til spesielle gravplasser. Godt bevarte kattemumier finnes i museer verden over.

Tamkatter kom antakelig til Europa med etruskerne. Det finnes kilder som mener at det var vikingene som brakte med seg katten til Skandinavia allerede på 800-tallet, fra sine ferder til Miklagard (omtrent dagens Tyrkia). Nær Uppsala i Sverige er det funnet tegn på at mennesker holdt tamkatt allerede rundt år 200. Vikingene brukte katten som handelsvare. Katteskinn kan anvendes til et slitesterkt, om noe tungt pelsverk. I tillegg til at katten holdt smågnagere unna matlagrene og var populære kjæledyr, ble skinnet brukt til å lage hansker og luer. I lovboka til Magnus Lagabøte fra 1276 var verdien av et katteskinn satt lik tre reveskinn.
​
Siden rundt 1850 har katten vært gjenstand for selektiv avl og oppdrett. Korthårede og langhårede raser er videreutviklet, og nye raser og fargevariasjoner fremkommer stadig.

Katt i folketroen (fra SNL.no)
Etter gammel folketro har katten ni liv. Folk tok mange varsler av kattens atferd. At katten døde kunne bety at noen i huset kom til å dø. Vasket den seg eller gjespet, kunne man vente fremmede. Klatret katten opp i trær eller opp på grindstolpen, sa man at det ble vind; storm hvis den kvesset klørne, regn eller uvær hvis den pusset seg, snø hvis den nøs. Skulle man på fiske, varslet det dårlig fiskelykke å møte en katt. Passerte en svart katt over veien, var det ulykke i vente. Katteskinn har også vært brukt som middel mot gikt.

Huskatt og Rasekatt
En huskatt er en katt uten stamtavle. Stort sett med ukjente foreldre, eller foreldre med ukjent opphav eller ingen stamtavle. En blanding av to forskjellige rasekatter er også en huskatt.
Uansett, en huskatt er like fin som en rasekatt, og et kjært familiemedlem uansett!

En huskatt kan være en blanding av to huskatter, men også en blanding av rasekatter, f.eks. rasekatt og huskatt eller to forskjellige rasekatter. Disse vil ikke få en stamtavle og defineres derfor som huskatt. Huskattene har ofte en større genetisk variasjon enn en rasekatt.

En huskatt er et hyggelig tilskudd til familien uansett genetikk, og det kreves like mye omsorg og ivaretakelse som en rasekatt.
Pus har mange benevnelser: bakggårdskatt, bakggårdsmiks, railkatt, nabokatt, skipskatt, skogskatt –  en super huskatt.

Husk at “Norsk Skogkatt” er en egen rase som det skal følge med stamtavle, mens “norsk skogskatt” er en ekte fin huskatt.

Stamtavler av rasekatter er et dokument som i Norge feks skrives ut hos Norske Rasekattklubbers Riksforbund, som også kan skrive ut huskattbevis.
En huskatt kan stilles ut på en katteutstilling, om den registreres hos for eksempel NRR, den vil da få et Huskattbevis.
Det er egne klasser for huskatter og de er inndelt i langhårskatter og korthårskatter. De kan ikke få sertifikater, men de kan bli BIS (Best in Show).
​
Det sies ofte at hunnkatter som er skilpadder av farge, ofte har et sært gemytt. Mange av oss som har hatt ‘padder’ kan vel vitne til dette, men er ikke eksklusivt en skilpadde-farget hunnkatt.

​Huskatten er en generelt frisk og fin art, men den kan bli syk.
Uvaksinerte, ukastrerte katter som går ute er veldig ofte utsatt for både smittsomme sykdommer samt skader, og påkjørsler.

Vaksinerte og kastrerte katter slipper stort sett de verste smittsomme sykdommene som FIV/FElV, og de ender mindre ofte opp i slosskamper med andre katter. Er de utekatter er de fremdeles utsatt for eventuelle trafikkskader og andre ytre påvirkninger.
​
Huskattene kan fint være innekatter, så lenge man har aktivteter som er tilgjengelig for katten, som klorestativ, et godt sted å sove og noen leker – dette vil også hjelpe på den psykiske helsen til katten.

​​Huskattene kan få problemer med tenner, gangivitt, periodontitt og TR.
De kan også få Feline Corona-virus som i noen få tilfeller kan utvikle seg til FIP. De kan også være utsatt for flåttborne sykdommer, samt parasitter og baktierier når de ferdes ute.

Men når alt dette er skrevet, så er huskatten en relativ frisk art i Norge – så lenge den blir tatt godt vare på av eierne sine.