Britisk korthår

Rasens historie startet i skyggen av mer eksotiske raser, som for eksempel Siamser, men den litt langsomme starten var ikke på grunn av mangel på beundrere. Harrison Weir, som mange omtaler som gudfaren til moderne kattesport, talte varmt om den vanlige engelske hage- eller gårdskatten.

På den første katteutstillingen i Crystal Palace i London i 1871, viste han selv fram sin aldrende og høyt elskede blåtigré «The Old Lady» som da var 12 år gammel. Hun deltok dog ikke i selve konkurransen.

På slutten av 1880-tallet og begynnelsen av 1890-tallet fikk rasen et oppsving, og katteelskere lette gjennom landsbygda for de flotteste eksemplarene. Hvite katter, blåøyde eller odd-eyed, fint markerte klassisk eller spottede tabbyer, og skilpadder med hvitt hvor fargene var vakkert fordelt ble mer og mer populære. Kattene som dominerte mest var de helvhite og sølvtabbyer, men få katter kunne matche suksessen til CH Xenophon (også kjent som CH Fulmer Xenophon), en bruntabby som til dags dato er en av de mest premierte korthårskatter gjennom tiden. Han var født i 1892, og av ukjent opphav.

I løpet av sin showkarriere tapte han aldri klassen sin, og ofte var han både best i farge, best i variant og beste korthårskatt, og fra tid til annen også Best in Show. Han hadde en stor personlig fanskare, og i Frances Simpsons «The Book of the Cat, Chapter XXV» kan man lese et eget minneord til han.

I en artikkel fra «Windsor Magazine» i 1899 skrives det om CH Xenophon og hands showbragder og verdi:
«Xenophon, verdsatt til £2,000, har vunnet enhver tenkelig pris for eieren sin; 8 championships, over 20 førsteplasser, i tillegg til cups, spesialer etc. Han er en hjemmekjær katt av imponerende størrelse og med eksepsjonelt vakre bruntabby markeringer. Kjælenavnet hans er «The Man».»

På denne tiden var kattesport en sosietetsaktivitet; Sir Claud og Lady Alexander of Ballochmyle var ivrige dyreentusiaster og erfarne eiere, oppdrettere og utstillere av flere hunde- og katteraser, og høner. Lady Alexander oppdrettet katter under navnet Ballochmyle – blant dem barnebarnet CH Xenophon; Ballochmyle Perfection (født 22.08.1894), en rødtabby hannkatt som, til tross for at tabbyklassene hos korthårsrasene oftest ble dominert av sølv- og bruntabbyer, oppnådde meget gode resultater. En annen katt med Ballochmyle navnet var helhvite og blåøyde Billie Blue Eyes (født i 1886), denne katten var riktignok ikke oppdrettet av Lady Alexander, men fikk navnet når de overtok eierskapet av han (noe som var veldig vanlig på den tiden, og som også gjør det komplisert å spore en del linjer).

Andre høyt premierte Ballochmyle-katter var CH Ballochmyle Brother Bump, en blå hannkatt, og CH Ballochmyle Samson, som var noe så sjeldent som en skilpaddefarget hannkatt.

Den blå varianten, som mange tenker på som den opprinnelige varianten hos denne rasen, hadde en utvilsomt kontroversiell utvikling på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det utviklet seg to typer av blå katter; den runde, kraftige, britiske typen med lave ører, og den spinklere, utenlandske typen, med et kileformet ansikt med høyt satte ører, mer som en Russian Blue-type. Begge disse variantene overlevde den turbulente tiden, og fikk etter hvert hver sin standard.

Lady Alexander (Ballochmyle) og Mrs. Hughes (Sherdley) var forkjempere for og oppdrettet den britiske varianten.

I FIFe ble rasen godkjent i 1960.