Å ta vare på katten

Ifølge Mattilsynets forskrifter skal katten ha tilsyn hver dag (unge, syke eller skadede katter bør ses til oftere), og skal naturligvis ha tilgang til mat, vann og dokasse.

De fleste katter liker å få være både ute og inne, og hva som passer best avhenger av området man bor i. Om du bor i et tettbygd område, kan det være tryggest å la katten være innekatt og få gå ut i kontrollert form, enten i bånd, en sikret veranda eller i kattegård. Om man bor i leilighet kan det være nødvendig å få godkjenning til å nette inn balkongen med en rømningssikkert nett. Om katten får gå ut alene, og du ikke har kattedør så den kan gå inn når den vil, er det viktig at den har en varm og trygg liggeplass ute. En isolert boks eller kattebur, som er skjermet for direkte sol og vind, kan være et godt alternativ.

Om du skal reise bort og ikke tar med deg katten på tur, må du passe på at katten blir tatt vare på mens du er borte. Om katten skal være hjemme, må den ha tilsyn hver dag av en som ser at katten er frisk og rask, gir mat og rent vann og renser dokassen. Det er ikke nok at en nabo «svinger bortom» og gir litt mat en gang i blant. Katten er tryggest dersom den får være inne når du er bortreist. Dersom en kattepasser har katten hjemme hos seg, er det viktig at katten holdes inne. Et nytt utemiljø må tilvennes, ellers er det fare for at katten forsvinner. De siste årene har det også dukket opp flere kattepensjonater omkring i Norge. Disse er populære og det lønner seg å reservere plass i god tid om du planlegger å reise bort. Besøk pensjonatet på forhånd, for å se at det ser rent og pent ut, at katten har tilgang til frisk luft, og at driveren har kontakt med veterinær ved behov.

Om katten får gå ut, er det viktig at katten er kastrert først, og ID-merket. Det gjør at katten holder seg nærmere hjemme, og at den kommer hjem igjen om den skulle gå seg bort. Tenk også på om området du bor i er trygt for katten, eller om den bør være ute kun i kontrollerte former. Katten skal være til hygge for deg og ha et trygt og godt liv, og ikke være til sjenanse for naboer som kanskje ønsker å bli kvitt den.

Det er viktig å ha katten forsikret. Om det hender katten noe som gjør at du må akutt til veterinær, for eksempel en sykdom eller ulykke, kan det medføre store kostnader. Å ha en katteforsikring er en stor trygghet for både katten og egen økonomi.

Det finnes ulike katteforsikringer; blant annet veterinærforsikring og livsforsikring, og forsikring for avlskatter som dekker skjulte feil hos kattunger, keisersnitt og tap av avlsevner. NRRs hovedsponsor er Agria Dyreforsikringer som har forsikringer for både rasekatter og huskatter.

Katten skal til veterinær jevmlig for å vaksineres mot kattepest, katteinfluensa og katteherpes.

Det er smart å be veterinæren undersøke kattens allmenntilstand samtidig som du er inne for vaksinering, og å kontrollere at ID-chippen fungerer for avlesing. Har du huskatt bør den være registrert i NRRs ID-register. Om du har en huskatt som ikke er ID-merket med microchip, kan det også bestilles fra NRR. Info om kjøp av ID-chip finnes på siden Microchip. Både huskatteiere og oppdrettere av rasekatter kan bestille NRRs ID-chip til kattene sine.

Preparatene som inneholder beskyttelse for katteinfluensa og kattepest, felint panleukopenivirus (FPLV), beskytter mot begge influensavariantene. Katteinfluenda- og herpesvaksinens immunitet varer i ett år og katten må derfor revaksineres årlig. Vaksinen mot kattepest varer lenger, og det er derfor ikke nødvendig med årlig vaksine her.

Katter elsker å bli stelt med. Selv om en del katter ikke egentlig krever så mye stell, er dette fint for å bli kjent med katten, kontrollere hud og pels, stelle klør, poter, øyne, ører og tenner. I tillegg vil det styrke relasjonen med regelmessig kosetid.

Pelsen må stelles regelmessig. Kamming og børsting gir massasje til katten samtidig som det er fint for å kontrollere kattens fysikk og at den er fri for hudskader, flått og annet. Pelstover kan gi grobunn til hudirritasjoner. Katten slikker pelsen sin flere ganger om dagen, og det gjør at den svelger en del hår. Dette håret kan føre til harde hårballer som kan gi forstoppelse, men som regel kaster katten opp disse.

Langhårskatter kan trenge regelmessige bad, mens korthårskatter ikke har samme behøv så sant de ikke føles skitne eller lukter vondt.

Når det er tid for bad, bør du stenge vinduer og dør. Du kan bade katten i dusjen, i en badebalje eller i vasken. Pass på at vannet har kroppstemperatur for katten, ca 39 C. Ha gjerne en antisklimatte som katten kan stå på, slik at den står stødig og godt. Katter bør vennes til bading når de er små, for å lette fremtidige, nødvendige bad.

Bløt kattens pels, og massér inn katteschampo så det skummer. Vær nøye med at katten ikke får vann eller skum i øynene eller ørene. Skyll nøye og lenge, slik at all såpe forsvinner fra pelsen, og pakk katten inn i et stort, tørt håndkle. Kattens ansikt kan vaskes forsiktig med en fuktig klut. Om katten aksepterer å bli blåst tørr, kan du tørke den med hårføner på sak varme. Pass på at katten ikke brenner seg! Kam og børst pelsen godt, og pass på at katten er inne i varme omgivelser frem til den er helt tørr.

Kontroller at det ikke finnes synlig skitt eller voks i ørene til katten. Bruk en bomullspad og gjør kun i ytterøret ned til hørselsgangen. Om øret er rødt og viser tegn til infeksjon, eller er unormalt skittent, bør du kontakte veterinær.

Dersom øynene er skitne, kan de rengjøres med øyebadevann som kjøpes reseptfritt på apoteket. Fukt en myk papirbit og tørk den innerste øyeviken. Unngå å bruke bomull, siden den kan legge igjen fibrer som kan irritere øynene.

Det er normalt med noe øyebøss, men om katten viser tegn til veldig rennende øyne, verk, irritasjon, kløe eller hoven og rød blinkhinne, skal du kontakte veterinær. Blinkhinnen, eller det tredje øyelokket som den også kalles, blir ofte synlig når katten er syk eller i dårlig form. Du kan se blinkhinnen i øyevikene inn mot nesen.

Når katten er 4-6 måneder gammel, begynner den å miste melketennene sine. Først hjørnetennene rundt 4 måneders alder, og så jeksler nærmere 6 måneders alder. Noen ganger skjer dette uten at eieren merker det. Under tannbyttet, som pågår en ukes tid, kan katten være rød og øm i tannkjøttet og spise dårlig. Dette kan føre til løs mage og generelt litt dårlig form. Mens tannbyttet foregår, kan man se at kattungen en liten stund har doble tenner. Melketennene bør falle ut i løpet av noen dager etter man ser de permanente tennene, ellers bør veterinær kontaktes.

Også katter kan få problemer med tannsten og tannkjøttssykdommer. Om du merker at katten har dårlig ånde, spiser dårlig eller sikler mye, skal du kontakte veterinær for en tannkontroll.

Klørne skal klippes jevnlig med en egnet klosaks. Til katt er den mindre typen, som nesten kan gjemmes i hånden, lett å bruke. Klipp kun den ytterste tuppen av kloen. Om du klipper for langt inn, kan du klippe nerven, og det er smertefullt for katten.

De fleste katter har lyse klør, så det er lett å se hvor nerven ligger. På katter med mørke klør er det vanskeligere å se, og det er da viktig at man klipper bare litt og litt om gangen.

I hjemmet finnes det flere ting som kan være farligi for katten. For å unngå ulykker, er det viktig å vite om farer og forebygge at katten kommer i kontakt med dem.

Kattens mage og fordøyelse er følsom, og selv om katten din spiser det meste, bør du tenke på at

• Sjokolade er giftig for katten
• Løk – og mat med løk i – skal aldri spises av katt. Løk inneholder stoffer som kan skade de røde blodlegemene hos katter.
• Bein kan sette seg fast i halsen og være farlig. Varmebehandlede ben splintres lett og er spesielt farlige, siden de kan skade mage og tarm.
• Rosiner og druer kan gi nyreskader om de spises av katt.

• Aldri tillatte katten å være på komfyren. Er platene varme, kan katten få alvorlige brannskader på tråputene.
• Aldri la levende lys, kokende væsker og åpne peisplasser være ubevoktede. Katter er nysgjerrige, og kan skade både seg og hjemmet ved å komme i kontakt med dette.
• Ikke la katten leke i papirposer, plastposer og annet med små håndtak eller hull, der katten kan sette seg fast. Kattene kan bli redde og få panikk om de sitter fast, og i værste fall bli kvalt.
• Ha spisse kjøkkenredskap utilgjengelig for katten.
• Ikke ha kjemikalier stående fremme.
• At katten ikke tygger på ledninger.
• Legg unna små gjenstander, snører, ørepropper, gummistrikker, gavebånd, juletreglitter og annet, som katten kan svelge med livstruende skader som resultat.
• Ikke slipp katten ut på balkonger og vindusposter i høye etasjer, dersom de ikke er sikret og trygge for katten.
• Gjøre til en vane å se deg for når du stenger døren. Katter er veldig raske, og kan raskt smette gjennom en dør, bli klemt eller komme dit de ikke skal være
• Steng igjen doseter, og dører til ovner, vaskemaskiner, tørketromler og annet der katten kan komme seg inn.

Flere inneplanter er giftige for katter, og kan være uegnede å ha i et hjem med katt. I alle fall om du har en katt som tygger på planter. Noen eksempler er azalea, calla, fredslilje, hyacint, amaryllis, julestjerne, klematis, påskelilja og pinselilje. Mer informasjon kan du lese på Agrias side.

Tekstforfatter SVERAK. Omarbeidet av NRR.